Om prosjektet

Offerring i Lakselv, Porsanger, Finnmark

“Sámi circular offering sites – a comparative archaeological analysis” er Marte Spangens PhD-prosjekt i arkeologi ved Stockholms Universitet. Prosjektet startet i 2012 og ferdigstilles i 2016. Det har som mål å finne svar på noen grunnleggende spørsmål om en type strukturer som kalles “samiske offerringer”, knyttet til deres kronologiske og geografiske distribusjon, hvilke aktiviteter som var knyttet til dem, og hvilken sosiale relevans de hadde i hvilken samfunnskontekst. Prosjektet er også en studie av morfologisk variasjon for å avgjøre om en del mindre typiske strukturer faktisk er uttrykk for det samme kulturelle feonmenet som de “klassiske” offerringene.

Bakgrunn

Visse typer steinringer i Nord-Norge har lenge vært kjent som såkalte samiske offerringer, men til tross for noen tidligere undersøkelser, vet vi lite om når de var i bruk, hvilke aktiviteter som var knyttet til dem, hvilken geografiske og kronologiske variasjon som finnes og hvilken sosiale betydning de hadde. De tidligere begrensede undersøkelsene antyder at disse steinsirklene var i bruk ca. 1400-1600 e. Kr., men flere dateringer er nödvendig for å avgjøre i hvilken periode og hvor lenge de var i bruk. Et annet ubesvart spørsmål er om en rekke lignende strukturer faktisk representerer det samme fenomenet. I de senere år har slike strukturer blitt registrert som offerplasser i Nord-Norge, Sør-Norge, Sverige og Russland. Dette prosjektet vil fokusere på registreringer fra Norge og Sverige.

Samisk før-kristen tro og ritualer

Samene beholdt sin tradisjonelle religion mye lenger enn den ikke-samiske befolkningen i dagens Norge og Sverige. Først på 1600- og 1700-tallet begynte svenske og dansk/norske myndigheter å rette mer oppmerksomhet mot kristningen av samene. Vår kunnskap om samisk tro og ritualer stammer i stor grad fra skriftlige kilder som ble nedfelt av prester og misjonærer i denne perioden. De beskriver en religion der guder og makter er å finne overalt i naturen og på boplassene. Ritualer og ofringer var en del av hverdagslivet i forbindelse med måltider, fiske og jakt, men også et viktig element i krisesituasjoner og overganger i livet.

De før-kristne samiske tradisjonene har variert både kronologisk og geografisk, men ofring av dyr eller deler av dyr på spesielle steder i landskapet er et fellestrekk. Disse stedene kan være knyttet til særegne landskapsformasjoner, men det kan også være steder som for øvrig er lite påfallende. Ofringene ble ofte gjort til en eller annen form for sieidi (på nordsamisk), det vil si en hellig stein eller klippe med underlig form, eller til en enkelt utformet trefigur (også kalt  luohtemuorra etc.). Mange av disse ble ødelagt eller innsamlet i forbindelse med kristningen. Offerringene er et uvanlig trekk i den forstand at de er et bevart menneskeskapt monument på det opprinnelige offerstedet.

Selv om kildene fra 1600- og 1700-tallet kan brukes retrospektivt i en viss grad, er det mye usikkerhet knyttet til de samiske religiøse praksisene i tidligere tider. Det finnes noen tidligere historiske kilder, men generelt er de skriftlige kildene begrenset til visse områder, og de beskriver ofte en norm. De arkeologiske undersøkelsene i dette prosjektet vil gi viktig ny kunnskap om de faktiske praksisene og den kronologiske og geografiske variasjonen i disse.

Les mer om samisk tro og mytologi på saivu.com.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet inkluderer undersøkelser av relevante strukturer i Norge og Sverige ved hjelp av arkeologi, naturvitenskapelige, historiske og etnografiske kilder, og lokal tradisjonell kunnskap. Målet er å svare på noen generelle spørsmål om de samiske offerringene, med tanke på bruksperiode, form for bruk og sosial betydning. Hovedproblemstillingen er hvorfor slike monumenter ble bygd og brukt i en begrenset tidsperiode i samiske samfunn. I tillegg er det en målsetting å etablere sikrere kriterier for hvilke strukturer som kan kalles samiske offerringer.

Metoder

Metodene inkluderer litteraturstudier, arkivstudier, GIS, befaringer og kontrollregistreringer som grunnlag for en bred komparativ analyse. Landskap, topografi og kulturmiljø vil bli vurdert. Prosjektet skal også inkludere uttak av jordprøver for mikromorfologiske studier og analyse av fosfatinnhold, magnetisk suseptibilitet og organisk innhold, samt prøveuttak av eventuelt organisk materiale for datering. Det er også aktuelt med mindre utgravninger.

Etiske aspekter

Prosjektet inkluderer en vurdering av de etiske aspektene ved forskning på hellige steder generelt og på samiske offerplasser spesielt. Alle arkeologiske undersøkelser utføres i samråd med Sametinget og andre berørte parter.

Resultater

Resultatene vil bli presentert i både populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler, samt i en avhandling.

Veiledere

Veilederne i prosjektet er professorer i arkeologi Anders Andrén, Stockholms Universitet, og Bjørnar Olsen, Universitetet i Tromsø.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: